Hvor mye kan hesten bære?

Hvor mye kan egentlig hesten bære? Veterinær Milde ser nærmere på dette spørsmålet.

En veterinær fikk engang til vurdering på et ridestevne om ikke en rytter egentlig var for tung for ponnien sin. Rent bortsett fra det pinlige i situasjonen, kan spørsmålet være relevant.
Bilder av hester som bærer en lettkledd indianer med kun et teppe å sitte på eller en ridder i full rustning som må heises på plass i sadelen får en til å lure på hvor mye en hest egentlig kan bære.

Anatomisk og fysiologisk er en kamel eller et storfe mer egnet enn en hest til å bære ting på ryggen da de har låseledd i ryggraden, noe hester ikke har. Hestens rygg er en ”hengebro” og derfor mer bygget for trekking enn bæring. Unghester har mindre sjanse til å bli overbelastet i skjelett og muskulatur ved å kjøres enn å rides.

Hvor mye er for mye?
Dette spørsmålet var gjerne viktigere i den tid da hesten var avgjørende som trekk- og ridedyr i krig og daglig liv. Men fremdeles er vekttillegg og minimumsvekter en avgjørende faktor i ulike hestesportsgrener: Galopp, montè, (handicapping av hester i konkurranse).

Vekten alene er ikke avgjørende for hvor mye hesten kan bære: Hestens størrelse, kroppsfasong, kondisjon, alder, kjønn og belastningen varighet er alle medvirkende faktorer. Det er ett problem å bære en tung vekt i tre til fem minutter et annet å bære samme vekt i seks timer eller å dra en vekt på velpreparert underlag i motsetning til bunnløs søle.

Første forsøk på å finne en matematisk formel på vektbæringskapasitet hos hest ble gjort i 1898 da en engelsk veterinær-major Frederick Smith fant at man delte hestens kroppsvekt med faktoren 5,757 og la til 28 pund. Denne formelen ble rask frafalt og tommelfingerregelen 20% av hestens kroppsvekt pluss utstyr har overtatt hos de fleste.Disse ”kravene” til ytre kroppsdeler hos hesten gjør de tunge trekkhestene til mindre egnete ridehester. De beste krigshestene i middelalderen var ikke tunge Shiretyper, men korte litt klumpete hester med en mankehøyde på 150 til 160 cm. Man ønsker at sterke hester skal ha et pipeomfang på ca 20 cm pr 500 kg legemsvekt og da ville en 1000 kg hest ha ca 40 cm pipeknokkel, noe de ikke har. Tendensen går i retning av tynnere knokler.

Er 20%-regelen absolutt?
Hvis regelen er absolutt, ville en voksen person på en Islandshest eller på en Shetlandsponni være helt uakseptabelt. Imidlertid ser det ut til at enhver hest har en idividuell vektgrense. Så lenge denne ikke overskrides kan hesten vise hele sin naturlige yteevne.. En konkurransehest vil risikere å bryte ned hvis den ”handicappes” ut over sin idividuelle vektgrense. Hester vil skifte gangart fortere for eksempel fra trav til canter hvis de belastes tyngre (Claire Farley), det vil si at de søker den gangart som er mer behagelig for muskelskjelettsystemet.

Hva gjør en hest ”sterk”?
Vektbæringsevne hos en hest avgjøres mye av dens kroppsfasong:

* En kort til middels lang rygg

* En lend som er bred og kort.

* En nakke som sitter høyt mot skulderen og med liten bøy på halsen

* Moderat høy manke med toppen godt bak albuen

* Et kryss som utgjør minst 30% av kroppslengden og som heller 18 til 22 grader

* En kroppsvekt under 650 kg

 

Hvilken betydning har rytteren?
En dyktig rytter kan ”avlaste” hesten med å sentrere sin vekt omhyggelig over hestens gravitasjonssenter (vanligvis like bak manken). Da vil rytteren bevege seg i takt med hesten.

En ”død” vekt er trolig lettere for hesten å bære enn en dårlig rytter. Dynamisk ubalansering av hesten påfører ekstra belastning og øker risikoen for skader.