Den dype bøyesenen (DBS) fester seg på seneflaten under hoven og siden 1990-årene er det kommet flere artikler og rapporter om til dels alvorlig patologi i festeområdet og i senevevet like overfor festet. Man vet etterhvert ganske mye om skadene og symptomene de gir, men man vet mindre om hvorfor de oppstår.

Symptomer: Lidelsen inntrer ofte hos voksne hester mellom 5 og 14 år. Hovedtegnet på lidelsen er halthet, men denne kan variere fra nesten 0 til 5 grader. De aller fleste hestene (70% ) er halt bare på ett ben, mens noen er dobbelsidig halte. Haltheten viser seg best ved longering og da med den skadete foten på innsiden av sirkelen. Traving på rett linje gir ofte ikke noen utslag til like med bøyeprøver. Det kjedelige er at haltheten fortar seg raskt selv om den er meget tydelig i øyeblikket. I rolige perioder vil hesteeierne ofte se at hestene står og peker eller hviler med den skadete foten.

Undersøkelse: Hesten bør gjennomgå en vanlig klinisk halthetsundersøkelse med mønstring, bøying og diagnostiske bedøvelser. Blokkering av kodenerven på det skadete benet vil vanligvis gi haltfrihet til 100%. Røntgenundersøkelse av hoven hører med og det er ikke uvanlig å finne tegn på hovsenebensbetennelse eller- degenerasjon. Gullstandarden for diagnostisering av DBS skader så nært senefestet er MRI (magnetisk resonans billedgjøring).

CT og scintigrafi er også hjelpemidler som kan føre frem til en sikrere diagnose, men bløtdelsskadene kommer best frem ved MRI.

Årsaker og risikofaktorer:  Overbelastning av senefestet  er angitt som en vesentlig årsak. Det kan ikke utelukkes at eldre hester er mindre motstandsdyktige mot slaget under hoven og strekket i senen ved gjennomtredningen i steget fordi senen vil under gå aldersforandringer. Assymmetriske hover med større belastningen på den flate hoven er også tillagt betydning. Spranghester dominerer blant de hestene som blir diagnostisert med dyp DBS-skade og risikoen stiger med høyden på hinderne.

Behandling: Mulighetene til å behandle seneskade så langt nede i DBS er små. Hesten må ha lang tids hvile, ett til to år med omhyggelig skoing og mosjon på jevnt underlag. Sprangtrening er ikke tilrådelig i det hele tatt. Injeksjon av ulike substanser i seneskjede og senevev i tillegg ulike aktive inngrep av kirurgisk art prøves stadig uten at noen av dem har vært ubetinget vellykket. Hvet tilfelle må vurderes nøye og  diskuteres med behandlende veterinær

Prognose:  Seneskade i DBS innenfor hovkapselen gir en avventende prognose mht full restitusjon uansett hvilken behandlingsmåtte man anvender pr dags dato.

Dette enzymet spalter det viktige B-vitaminet thiamin til pyrimidin og thiazol som er vikrningløse stoffer i stoffskiftet. Thiamin derimot er helt nødvendig for å beholde myelinisolasjonen rundt nervene. Hvis hesten får i seg thiaminase , vil man kunne måle et redusert thiamin-nivå i blodet. Hvor  alvorlig forgiftningen blir, avgjøres av mengde bregner som er inntatt, tid på året bregnene er spist og hvilken del av planten det gjelder. Frøplantedelen (rhizomet) og de unge bladene er mest giftige og bladene er mest giftige i den tiden de vokser hurtig.

Hesten eter vanligvis ikke bregner, men den kan gjøre det hvis beitet er magert og det er mangel på andre mer smakelige vekster. Den største faren ligger i høy og ensilage. Hvis man slår kanter og/eller engen blir invadert av bregner, vil grovforet som høstes kunne inneholde tilstrekkelig med bregner til å gi forgiftning.  1 til 2 kg bregner pr dag er nok til å forgifte en 450 kg hest hvis den eter dette hver dag i inntil 4 uker

Symptomer: Hesten vil vise tegn på forgiftning ved å tape hold, begynne å se rufset ut i pelsen og vise tegn på dårlig balanse. Symptomene utvikler seg med at hesten begynner å stå lutende i hvile og skjelvinger og muskelkramper inntrer med ujevne mellomrom. Hesten vil også endre atferd og bli mer usikker og nervøs fordi den ikke kan kontrollere bevegelsene sine. Etter hvert blir hesten  liggende og dør av forgiftningen innen noen dager eller uker hvis den ikke får behandling tidsnok.

Behandling: Hvis man fort mistenker at hesten eter bregner på beitet eller at det finnes i grovforet, må man fjerne dette foret straks og hesten kommer seg uten andre tiltak. Ut over å kaste grovforet gis hesten thiamin i injeksjonsform (500 mg til 1 gram) først rett i blodet og siden i muskulaturen i 7 dager. Kommer man tidsnok inn med medisin og nytt for, vil hesten bli helt frisk igjen.

Det skal nevnes at Einstape også er giftig for drøvtyggere. Det er et stoff i bregnen som heter ptaquiloside. Konsentrasjonen av dette stoffet varierer med hvilket geografisk område planten vokser i . Drøvtyggere utvikler blødningssyke fordi blodplatene ikke lages i benmargen. Lidelsen er uhelbredelig og døden inntrer brått etter lengre tids inntak av einstapeholdig grovfor.

Hesten må ha luft – mye luft – hvis den skal fungere som atlet. I fullt trav eller galopp passerer det inntil 2500 l luft gjennom strupen hvert minutt, i hvile kun 80 l. Oksygenet som følger med ned i lungene og karbondioksidet som følger med ut skal hhv suges opp og skilles ut på en effektiv måte. Enhver hindring enten mekanisk eller betennelsesbetinget vil redusere hestens prestasjonsevne og til dels også livskvaliteten. Mye forskning er blitt gjort de siste år på hestens luftveier og lufttilgang, mye takket være moderne teknologi som tillater undersøkelse på hest i fart.

Funksjon: Hestens øvre luftveier er egentlig bare som en våt sokk. For å holde sokken åpne kreves det muskelkraft som kan motstå suget fra innpust og trykket fra utpust. Størst behov for muskelkraft finner vi i neseborene, svelget og strupen. Det er mange muskler som bidrar til å holde ”sokken” åpen og sikre lufttilgang for hesten. Musklene er imidlertid svake og de blir trøtte som andre muskler når de belastes lenge.

Undersøkelse: Mistanken til at hesten har pusteproblemer oppstår med en gang man hører bilyd fra luftveiene når hesten beveger seg. Gullstandarden for å undersøke luftveiene hos hest er å kjøre på tredemølle. Belastningen kan under slike forhold gjøres lik belastningen i konkurranse. Å se hesten i halsen i hvile gir mer begrenset informasjon hvis det er i løp problemene melder seg. Det finnes nå også utstyr for å montere endoskop (kikkhullsteknikk) på hesten.

Hva kan feile hesten?
Stort sett finner man lidelser som reduserer diameteren på den våte sokken, eller som forhindrer luftstrømmen og skaper turbulens. Det er de siste tilstandene som gir bilyder under innpust og/eller utpust. Fra gammelt av er Strupepiping en kjent luftveislidelse. Den forårsakes av en nervelammelse i strupen som gjør at venstre stemmebånd faller inn mot midten og blir der. Lammelsen kan enten være total (grad 5) eller ganske svak (grad 1), men uansett hører man en tydelig bilyd fra hesten når den løper, selv i moderat fart. Å kalle det ”piping” er kanskje ikke helt korrekt, det lyder mer som høy vesing. Det nye i behandlingen er den kirurgiske teknikk i å fiksere venstre strupehalvdel slik at diameteren i strupen utvides helst til 100% igjen, men i alle fall mer enn 50%. Lidelsen er arvelig. Krysser du en strupepiper med en strupepiper får du mest sannsynlig en strupepiper.

For våre moderne løpshester er kanskje ”løs gane” er mer alvorlig problem. Tilstanden kjennetegnes ved at den bløte ganen som egentlig skal ligge pent stukket inn under strupelokket, plutselig befinner seg flagrende i luftstrømmen midt i ”sokken” og forårsaker de mest utrolige gurglelyder når hesten løper. Tilstanden er helt lik den som inntrer når et menneske snorker. Det er flere årsaker til ”løs gane”/snorking og derfor også mange behandlingsmåter. Det som synes lykkes best, i alle fall hos hest, er å flytte strupehodet litt fremover slik at ganen ikke så lett sliter seg løs. Metoden kalles ”tie forward” og er en relativt grei operasjon med kort rekonvalesens. Hesten er i trening igjen innen 4 uker. Det er rapportert 80% vellykket resultat hos de hestene som ikke har andre problemer i tillegg.

Hesten er en obligat nesepuster, dvs at en hest som puster gjennom munnen er unormal. Det er derfor svært viktig at bitt, tungebånd og annet utstyr ikke holder hestens munn åpen slik at luft kommer inn i svelget den veien. Dette kan lett forårsake feilleie av ganen i løp, tilsvarende som at mennesker snorker når de sover med åpen munn.

I tilfeller hvor hesten enten:

• Er ung og voksende
• Har høyt prestasjonsnivå
• Er drektig
• Skal til bedkking
• Er skadet i muskel/skjelettsystemet

bør det gis proteintilskudd av høy biologisk verdi inneholdende lysin, glutamin, leucin, isoleucin og valin

Det er en biologisk antioksydant og er blitt anbefalt gitt til hester med muskelskader, høyt prestasjonsskrav og lidelser i nervesystemet. I forsøk har det vist seg at hester som gis tilskudd av E-vitamin enten i foret eller som injeksjon, får en høyere konsentrasjon av vitaminet både i blodet og i spinalvæsken. Dette gjør at man fortsetter forsøkene for å se om vitaminet har en gunstig effkt hos hester med ulike hjerne og ryggmargslidelser.

Hvis en hest viser aggresjon i boksen og vil spenne deg rett vest, er den da bare sur, eller betyr det noe annet? Et studie fra flere hestesentre med 59 observerte hester viste at visse stillinger i boks og luftegård og visse mottakelser i stallen betyr noe. Særlig ryggsmerter og avvikende blodverdier kunne mistenkes ut fra atferd.

1 Luftveier: Observer føllet i ca 20 sekunder etter fødsel og se at det puster. Pass på at neseborene er frie for slim og strø. Ikke løft føllet etter bakbena for å tømme for slim eller væske for mellomgulvet presses forover av bukinnholdet. Føll som fortsetter å gispe og som har puls under 50 mer enn 30 sek etter fødsel trenger CPR.

2 Pusting: Intubering med slange ned i luftrøret er den beste metode, men slike slanger bør bare settes av dyrlege eller trente assistenter. Mens du venter på dette, bruker du munn-til-nese-metoden. Legg føllet på siden og strekk nakke fremover. Klem igjen det nederste neseboret og pust i det øvre 10 til 20 ganger i minuttet. Se etter at føllet brystkasse hever seg når du blåser inn.

3 Hjertekompresjon: Etter 30 sekunders pusting kontrolleres hjertet. Hvis du ikke ser hjerteslag eller det er mindre enn 60 slag pr minutt, starter du hjertekompresjon. Legg håndklærruller eller sandposer under brystkassen på føllet. Stå på kne bak føllet og legg begge hender på brystkassen like bak albuen. Press med stive armer og full tyngde ned mot hjertet. Det er alltid en fare for ribbensbrudd, men det må ikke stoppe deg. Trykk med en frekvens av 80 til 120 pr minutt. Pass på at noen puster for føllet under hele perioden. Hvis du er alene må du gi en innblåsing i lungene for hvert 10’de hjertetrykk

4 Medisin: Alle medisiner som stimulerer pusting og hjerteaktivitet kan og skal brukes, men det er dessverre ofte liten respons på disse stoffene hos føllet.

Når er det stopp? Hvis du har gitt CPR i 15 minutter og føllet fremdeles har mindre enn 60 hjerteslag pr minutt eller puster mindre enn 16 ganger pr minutt, kan du anse slaget som tapt. Hvis føllet har oppnådd disse tallene og viser bevissthet, kan den vanlig intensivbehandling for føll sette inn.

Det er lurt å ha en ”bruksanvisning” klar i stallen hvis det ventes føll. Det er vondt å huske alle detaljer i en krisesituasjon

Forskere ved Michigan State har funnet at hester på stall er utsatt for 8 ganger mer skadelige stoffer i luften enn hester som går ute. Endotoksiner i stalluften disponerer for kroniske lungelidelser som RAO (KOLS hos mennesker) og hesten reduseres som atlet.

Internasjonalt har tilstanden fått forkortelsen CVCM som står for cervical vertebral compressive myelopathy. Alle tilstander i halsen som resulterer i generell ustøhet og svakhet hos hest på grunn av trykk mot ryggmargen, får betegnelsen CVCM. Eksempler på slike lidelser er:

• Innsnevring av halsvirvelkanalen
• Skråstilling av halsvirvler
• Forkalkning i leddene mellom halsvirvler

Bildet er av en skjev halsvirvel med betennelsesforandringer i leddene.

Forskerne har fattet interesse for hvilke faktorer som disponerer hester for disse lidelsene. I et materiale på 811 hester fant de at hingster og vallaker har 2 til 2,4 ganger større sjanse til å utvikle CVCM enn hopper. Raser som fullblod og varmblod fikk oftere diagnosen enn f eks Quarterhester. Alder ble også undersøkt med statistisk analyse og det viste seg at hester under 7 år var mer utsatt enn hester over 10 år. Lidelsen er oftest uhelbredelig på lang sikt og hestens bruk blir svært begrenset og risikabel.

Allergi hos hest skaper problemer først og fremst i huden og i luftveiene. Problemet øker stadig. Lidelsen begrenser hesten både som bruksdyr og i livskvalitet. Hester kan utvikle allergi i alle aldre og de blir ikke kvitt lidelsen når den først er etablert.

Diagnosen er ofte vanskelig å stille eksakt. Hudbiopsier, vaskeprøver fra lungene, blodprøver for å lete etter IgE.

Behandling av allergi hos hest er ofte tidkrevende og kostbart. Kortisonpreparater må brukes etter nøye konferanse med dyrlegen fordi bivirkningene (forfangenhet) kan bli svært alvorlig.