Vaksinasjon av hest

vaksine”Det er høst og mange nye unghester kommer til stallen. Temperaturen begynner å synke og været er fuktigere enn det var for to måneder siden. Aktiviteten på stallen går som fullt, med hester ut og inn hele dagen, og reising til andre travbaner skjer flere ganger i uken. Så begynner noen å hoste litt… Noen får litt snørr… Noen får litt dårligere prestasjon i trening og løp enn normalt… Og hvis hestens temperatur blir målt kan den være litt høy…”

Hva kan årsaken være?
Virusinfeksjoner i øvre luftveier er svært vanlig på hest. Hvilke virus som er involvert kan være forskjellig. De vanligste er influensavirus og herpesvirus, men også rhinovirus og adenovirus kan være involvert. På unghester er det i tillegg et syndrom som kalles Inflammatory Airway Disease (IAD) som kan være lignende. Bakterielle infeksjoner er vanligvis ikke primærårsak, men kommer gjerne som sekundærinfeksjon når virus har svekket luftveienes motstandsdyktighet mot mikroorganismer. Kverke er en av de alvorligste, men også andre streptokokkinfeksjoner, Pasturella sp og Actinobacillus sp m.fl. kan påvises.

Vanlige prinsipper for vaksinasjon
De to første dosene kalles grunnimmunisering eller grunnvaksine
Første dose gir respons i antistoffer og cellesvar (lymfocytter) innen ca 2 uker.
Andre dose etter 4-6 uker gir en booster (sterkere økning) i samme immunsvar.

Tredje dose kalles revaksinering og sørger for å opprettholde et visst nivå at antistoffer og trigger celleresponsen med jevne mellomrom. Avhengig av type vaksine og effektivitet er revaksinasjonsintervallet forskjellig.

Hva kan vi forebygge mot?

Hesteinfluensa (Equine Influenza Virus, EIV)

Hvorfor?
Influensavirus angriper cellene med flimmerhår (cilier) i øvre og nedre luftveier (fra nese til lunger). Flimmerhårene forsvinner i løpet av noen få dager (4-6 dager) og dermed er en av luftveienes beste forsvarsmekanismer svært svekket.
Virus spres lett med aerosoler (dråper) fra hest til hest, og er vanskelig å stoppe på en stall. Hestene får symptomer av ulik karakter, og kan være ute av stand til å trenes, eller fungerer svært dårlig i trening i en periode.

Vanlige symptomer på influensa
Tørrhoste, av og til feber i tidlig fase, serøs (blank) eller seromukøs (pussaktig) neseflod, forstørrede lymfeknuter, rask spredning til andre hester, nedsatt prestasjon. Ofte høyere forekomst på unge hester.

Sykdomsforløp
Inkubasjonstid 1-3 dager (tid fra smitte til første symptom)
Feber (opptil 4-5 dager)
Neseflod
Muskelsmerter (uvillighet til å bevege seg)
Tørrhoste (kan vare flere uker etter andre symptomer er borte)
Går over uten medisinsk behandling, dersom sekundærinfeksjoner ikke er tilstede.

Når?
Influensa kan forekomme gjennom hele året, men når nye unghester introduseres til trenerstall på høsten, eller når hesten blir utsatt for mye kulde, fuktighet og hard trening svekkes immunforsvaret generelt og virusene får lettere innpass.

Hestesportorganisasjonenes regelverk

1. Det Norske Travselskap (DNT)
Grunnvaksine: 4-6 ukers mellomrom mellom 1. og 2. vaksine. Første gang etter fylte 3 måneder.
Revaksinering: Årlig med maksimum 12 måneder etter siste vaksine, men godtar 1 måned over.
Det skal gå minimum 4 dager fra siste vaksine til start.

2. Det Norske Rytterforbund (NRYF)
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 12 måneder etter siste vaksine.
Det skal gå minimum 7 dager fra siste vaksine til start/ankomst på konkurranseområdet.

3. Det Internasjonale Rytterforbund (Fédération Equestre Internationale, FEI)
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
3. vaksine 6 måneder (+21 dager) etter 2. vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 365 dager etter siste vaksine. Siste vaksine må imidlertid være gitt i løpet av de siste 6 måneder (+21 dager) før start/ankomst på konkurranseområdet.
Det skal gå minimum 7 dager fra siste vaksine til start/ankomst på konkurranseområdet.

4. Den norske Jockeyklubb
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
150-215 dager mellom 2. og 3 vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 12 måneder etter siste vaksine.
Det skal gå minimum 4 dager fra siste vaksine til start.

Herpesvirus (Equine Herpes Virus, EHV-1, EHV-4, EHV-2)

Hvorfor?
Det er flere typer herpesvirus som angriper hest. De vanligste er EHV-1 og EHV-4. EHV-1 kan gi luftveissymptomer, abort og lammelser. EHV-4 gir bare luftveissymptomer, men er nært beslektet med EHV-1. EHV-2 gir også luftveissymptomer, men oftest på føll. EHV-1 som kalles abortvirus gir abort i sen drektighet, og kan gi store økonomiske konsekvenser i enkelte tilfeller. I tillegg gir abort økt fare for børbetennelse (metritt). Den varianten av EHV-1 som gir lammelse infiserer blodkarene i sentralnervesystemet.

Symptomer
1. Luftveissymptomer
— Ligner influensa men er ofte mindre alvorlig og mindre smittsomt
— Feber
— Serøs (blank) neseflod
— Hovne lymfeknuter
— Sekundære bakterieinfeksjoner og mulig lungebetennelse

2. Abort
— Abort i sen drektighet
— Mulighet for børbetennelse (metritt) i ettertid

3. Lammelse
— Nedstemthet
— Ataksi i bakparten (ustøhet)
— Kan bli liggende

Sykdomsforløp

Luftveier:
Inkubasjonstid 2-10 dager.
Formering i epitelet i øvre luftveier og lymfeknuter
Symptomene som nevnt over kommer og varer i ca 2 uker hvis komplikasjoner ikke oppstår.
Herpervirus legger seg latent i nervebanene og kan reaktiveres i stressituasjoner seinere.

Abort:
Oppstår i sen drektighet. Virus kan enten bli reaktivert, eller det kan være en nyinfeksjon. Virusene spres til blodkarene i morkaken, og gir betennelse i dem. Blodtilførselen til forsteret blir dårlig, og hoppa aborterer. DET aborterte fosteret og fosterhinnene er svært smittsomt.
Hopper som har abortert en gang trenger ikke få nedsatt fruktbarhet eller abortere på nytt.

Lammelse:
Kan komme i forbindelse med utbrudd av abort eller respirasjonsproblemer.

Forebygging
Foruten isolasjon av syke dyr og karantenetid på hester som blir introdusert til stallen er vaksinasjon aktuelt. Aborterte foster og fosterhinner skal behandles med forsiktighet, med hansker og destrueres på forsvarlig måte for å hindre smittespredning.

Vaksinasjon gjøres i hovedsak mot abort på drektige hopper, dvs. mot EHV-1.
Siden det er abort i sen drektighet som ar vanligst anbefales vaksinering i 5. 7. og 9. drektighetsmåned.
Vaksinen mot herpesvirus på hest som er registrert i Norge (Equilis Resequin vet.®) har i tillegg til EHV-1 også EHV-4 og flere stammer influensavirus i kombinasjon. Indikasjonen for denne vaksinen er ikke direkte å forhindre abort, men aktiv immunisering mot luftveisinfeksjoner forårsaket et herpes- og influensavirus. Siden den inneholder EHV-1 blir den likevel brukt for å forhindre virusabort.

Stivkrampe (Tetanus)

Hvorfor?
Bakterien Clostridium tetani produserer et giftstoff (tetanustoksin) som hemmer frigivelsen av inhibitoriske neurotransmittere i sentralnervesystemet (CNS). Det betyr at man får mange ukontrollerte muskelsammentrekninger. Bakterien finnes i avføring, jord og miljø. Den krever et anaerobt miljø (uten oksygen) og vokser spesielt godt i stikksår der det ikke komme luft til.

Symptomer
Stivhet i muskulatur
Tredje øyelokk sklir fram
Unormal blinking med øynene
Stivhet i kjevemuskulatur slik at hesten ikke klarer å spise
Løftet hale
Utvidete nesebor
I verste fall kan hesten bli liggende og dø pga respirasjonsproblemer

Hvem kan få det?
Hester i alle aldre og alle raser kan få stivkrampe. I de fleste tilfeller er et stikksår eller store sår involvert. Operasjoner i felt kan også gi en økt risiko.

Forbygging
For å forebygge mot stivkrampe bør hesten ha en grunnvaksine og revaksinering etter vaksineprodusentens anbefaling (hvert 2. eller 3 år)

Dersom hesten ikke er vaksinert tidligere bør dette gjøres snarest ved større sårskade, muskelskade, dype hovbyller eller lignende.

Annen behandling mot stivkrampe er antitoxin (spesifikke antistoffer mot toksinet) som nøytraliserer toksinet slik at det ikke får virke på CNS.

Vaksinasjonsregime (Tetanus vaccin vet.®)
1.vaksinasjon skjer fra hesten er min 4 mnd.
2.vaksinasjon skjer 4-6 uker etter første injeksjon
3.vaksinasjon skjer 6-12 mnd etter andre injeksjon
Revaksinering er anbefalt hvert 2. eller 3. år..

Ringorm (Dermatofytose)

Hvorfor?
Ringorm er en hudsykdom som forårsakes av soppene Microsporum sp eller Tricophyton sp. Soppene overføres gjerne fra dyr til dyr med utstyr, men kan også smitte direkte. De angriper øvre lag i huden og hårene. Det kan ta opptil 4 uker fra smitte til symptomer oppstår. Unghester blir oftest angrepet. Lesjonene kan bli væskende og bakterielt infiserte.

Symptomer
I tidlig fase reiser hårene seg i små områder på 1-2 cm i diameter
Deretter kommer håravfall, flass, avskalling.
Lesjonene som oppstår er sirkulære og aktive i periferien. I midten kan det være fullstendig håravfall, og hårene kan begynne å komme tilbake før lesjonen blir avgrenset perifert.
Lesjonene kan smelte sammen til større områder.
Ofte sees ringorm i salleiet eller under seletøy.
Kløe kan av og til observeres i tidlig fase.

Diagnostisering
Selv om lesjonene og forandringene kan synes ganske karakteristiske vil man få endelig diagnose først ved dyrking.

Forebygging
Vær nøye med å holde utstyr reint
La hver hest ha sine egne børster og eget utstyr
Vask/desinfiser børster og utstyr med jevne mellomrom i f. eks Virkon S®.

Vaksinering ved større utbrudd eller gjentagende tilfeller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: