Når hesten har vondt i ryggen

sykDenne gang starter vet. Milde en ny serie om ryggplager for hest.  Her vil man ta for seg alt fra anatomi til de vanligste lidelsene og behandling.

Anatomi
Hesten har i alt vesentlig ”bakhjulsdrift”. Forbena løfter hodet, nakke og kropp og absorberer fremdriften. Ryggraden danner forbindelsen mellom forpart og bakpart og utgjør dermed grunnlaget for all kroppsbevegelse. Ryggraden dannes av 51 til 57 virvler: 7 halsvirvler, 18 brystvirvler, 6 lendevirvler, 5 korsvirvler og 15 til 21 halevirvler. Mellom virvlene ligger en skive sdom fungerer liksom en pakning. Fra virvel til virvel går det muskler i flere lag: Fra de innerste mellom hver enkelt virvel til de ytterste som rekker og virker over flere virvler. Disse muskelene gjør at ryggen kan røre seg både i store og små bevegelser.

anatomiFra virvel til virvel finnes også rikelig med leddbånd i mange retninger. Det lengste og kraftigste er hestens nakkebånd som ligger lik en innebygget ”check- rem” og hjelper halsvirvelsøylen å holde hestens hode oppe.

Mellom virvlene går nervene ut fra ryggmargen og til kroppens øvrige organer. Nerven stikker ut to grener: øvre og nedre gren, hvor den øvre gren vesentlig fører følelseimpulser (sensitiv nerve) og den nedre gren fører bevegelsesimpulser (motorisk nerve).

Funksjon
Virvelsøylen må kunne være både bøyelig og stiv alt etter hva den utsettes for og bedes om. Dette krever en spesiell design. Virvlenes bevegelsesevne både individuelt og i samkjøring er blitt analysert mer og mer i detalj de senere år. Alle tre bevegelsesretninger er blitt studert: oppover, sidelengs og vridning. Det er påvist at virvlene får mindre og mindre bevegelighet dess lenger bak man kommer i virvelsøylen. Hodet og nakkens posisjon har betydning for brystvirvlenes bøying og strekkeing: Senkes f. eks. hodet ned, bøyes brystvirvlene opp.

På grunn av stor muskelmasse og lite bevegelig ledd, er det begrenset hvor mye informasjon man kan få tak i om ryggradens bevegelighet hos et dyr i aksjon. Undersøkelser på anatomiske preparater kan gi et inntrykk, men de har sine klare begrensninger. Imidlertid er det nå utviklet teknikker hvor man kan få målt ryggradens bevegelighet på det levende dyr, både syke og friske. Dette git grunn til å håpe at vår kunnskap om ryggplager hos hest blr bedre.

I skritt er det lite muskelaktivitet, men ryggraden beveges kraftig i alle tre retninger.

I trav stabiliseres ryggen. Bøying og strekking er 25% mindre enn i galopp, men sidelengs bevegelse er større.

I canter bøyes og strekkes ryggen kraftig. Korsleddet viser størst bevegelighet av alle ryggens segmenter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: