FORING AV HEST – kunst eller vitenskap?

havreEr foring av hest en vitenskap, eller en kunst. Det er ikke snakk om et enten- eller, men snarere om et både-og. I denne artikkelen kaster veterinær A K Milde lys på forskjellige sider ved foring av hest.

Tradisjon spiller en stor rolle i foring av hest og utryddes ikke fordi om det kommer ny kunnskap, samtidig som hestefolk er raske til å fange opp alt nytt og til dels uprøvd relativt kritikkløst.

Erfaring er summen av all prøving og feiling. Man har lært seg å bruke det for som finnes i området og se ette hva hesten har godt av og hva den liker. I tillegg har man laget seg visse doktriner som f.eks: Sørpe vil hindre kolikk, havre gjør hesten sprek, for mye protein gir løse biter i ledd. Er disse påstander riktige? Ofte mangler de vitenskapelig basis.

Det greieste er om man kunne gjøre alt rent vitenskapelig, at en enkel oppskrift gav oss svar på hvordan man best forer føllet, unghesten, travhesten, avlshoppen, ridehesten helt korrekt.

Men det er problemer med det rent vitenskapelige svaret på foring: Gjennomsnittlig forkrav hos en type hest kan lett regnes ut, men det er ikke så lett å lage en PRAKTISK foringsliste som tilsvarer utregningen.

Hesten trenger å få oppfylt sitt daglige behov for energi (energetisk krav) og byggesteiner (stofflig krav). Energi kan skaffes gjennom som karbohydrat, fett og protein, men aminosyrer til oppbygging og erstatning av vev, hormoner og enzymer må skaffes via proteinet i forrasjonen. Alle ferdigforblandinger oppgir %’en protein i foret, men det er ikke alltid man får vite kvaliteten. Mengden essentielle aminosyrer og sammensetningen av dem har like stor betydning for hesten som den totale prosent.

Grovforet er det enda vanskeligere å si noe om hvis det ikke foreligger en ANALYSE. Dessuten vil foret forringes over tid via de lagringsforhold vi kan tilby i stall og på låve, underpresenninger eller i gamle frysebokser slik at et analyseresultat ikke er gjeldene fra første til siste strå.

Foring og adferd Mange hesteeiere er overbevist om at visse forslag, f.eks havre eller høy proteinmengde, gjør hesten sprekere og ”umulig” og vil derfor kutte ut slike formidler fra rasjonen. Det mangler forskning på dette området, men det foreligger noen resultater som peker i retning av at en diett høy på karbohydrater kan virke hissende på temperamentet hos hest. På den andre siden finnes det ”kald energi” også i form av fett og mer fiber (betfor).

Fett eller sukker? Jatakk, begge deler. Fett i foret hos hest har vist seg gunstig med hensyn til hud og hårlag. Dessuten vil hester som lett får krysslammelse ha glede av å få mer av energibehovet dekket via fett, inntil 20%, og man kan med fett får mer energi i en hardtrent konkurransehest eller en ammende hoppe uten samtidig å måtte heve proteinprosenten for mye. Karbohydrater og glykemisk index er aktuelt også hos hester. Insulinbehovet hos hest øker med høyere karbohydratinnhold i dietten.

Konklusjon Å sette sammen hestens daglige forrasjon slik at den spiser det den må når den skal er KUNST, å finne ut hva den trenger til en hver tid er VITENSKAP. Betingelsene for at hesteeieren skal klare både kunsten og vitenskapen må være: * Forståelse for hestens fordøyelse og etemønster * Grovforanalyse tilgjengelig * Kraftforet må være tilstrekkelig varedeklarert på en forståelig måte * All forendring må gjøres over tid, minst en uke>BR> * Alle hester må vurderes for hold og kondisjon individuelt

HUSK nok og godt VANN!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: