Hvor mye kan hesten bære?

Hvor mye kan egentlig hesten bære? Veterinær Milde ser nærmere på dette spørsmålet.

baerehestEn veterinær fikk engang til vurdering på et ridestevne om ikke en rytter egentlig var for tung for ponnien sin. Rent bortsett fra det pinlige i situasjonen, kan spørsmålet være relevant.
Bilder av hester som bærer en lettkledd indianer med kun et teppe å sitte på eller en ridder i full rustning som må heises på plass i sadelen får en til å lure på hvor mye en hest egentlig kan bære.

Anatomisk og fysiologisk er en kamel eller et storfe mer egnet enn en hest til å bære ting på ryggen da de har låseledd i ryggraden, noe hester ikke har. Hestens rygg er en ”hengebro” og derfor mer bygget for trekking enn bæring. Unghester har mindre sjanse til å bli overbelastet i skjelett og muskulatur ved å kjøres enn å rides.

Hvor mye er for mye?
Dette spørsmålet var gjerne viktigere i den tid da hesten var avgjørende som trekk- og ridedyr i krig og daglig liv. Men fremdeles er vekttillegg og minimumsvekter en avgjørende faktor i ulike hestesportsgrener: Galopp, montè, (handicapping av hester i konkurranse).

Vekten alene er ikke avgjørende for hvor mye hesten kan bære: Hestens størrelse, kroppsfasong, kondisjon, alder, kjønn og belastningen varighet er alle medvirkende faktorer. Det er ett problem å bære en tung vekt i tre til fem minutter et annet å bære samme vekt i seks timer eller å dra en vekt på velpreparert underlag i motsetning til bunnløs søle.

Første forsøk på å finne en matematisk formel på vektbæringskapasitet hos hest ble gjort i 1898 da en engelsk veterinær-major Frederick Smith fant at man delte hestens kroppsvekt med faktoren 5,757 og la til 28 pund. Denne formelen ble rask frafalt og tommelfingerregelen 20% av hestens kroppsvekt pluss utstyr har overtatt hos de fleste.Disse ”kravene” til ytre kroppsdeler hos hesten gjør de tunge trekkhestene til mindre egnete ridehester. De beste krigshestene i middelalderen var ikke tunge Shiretyper, men korte litt klumpete hester med en mankehøyde på 150 til 160 cm. Man ønsker at sterke hester skal ha et pipeomfang på ca 20 cm pr 500 kg legemsvekt og da ville en 1000 kg hest ha ca 40 cm pipeknokkel, noe de ikke har. Tendensen går i retning av tynnere knokler.

Er 20%-regelen absolutt?
Hvis regelen er absolutt, ville en voksen person på en Islandshest eller på en Shetlandsponni være helt uakseptabelt. Imidlertid ser det ut til at enhver hest har en idividuell vektgrense. Så lenge denne ikke overskrides kan hesten vise hele sin naturlige yteevne.. En konkurransehest vil risikere å bryte ned hvis den ”handicappes” ut over sin idividuelle vektgrense. Hester vil skifte gangart fortere for eksempel fra trav til canter hvis de belastes tyngre (Claire Farley), det vil si at de søker den gangart som er mer behagelig for muskelskjelettsystemet.

Hva gjør en hest ”sterk”?
Vektbæringsevne hos en hest avgjøres mye av dens kroppsfasong:

* En kort til middels lang rygg

* En lend som er bred og kort.

* En nakke som sitter høyt mot skulderen og med liten bøy på halsen

* Moderat høy manke med toppen godt bak albuen

* Et kryss som utgjør minst 30% av kroppslengden og som heller 18 til 22 grader

* En kroppsvekt under 650 kg

Hvilken betydning har rytteren?
En dyktig rytter kan ”avlaste” hesten med å sentrere sin vekt omhyggelig over hestens gravitasjonssenter (vanligvis like bak manken). Da vil rytteren bevege seg i takt med hesten.

En ”død” vekt er trolig lettere for hesten å bære enn en dårlig rytter. Dynamisk ubalansering av hesten påfører ekstra belastning og øker risikoen for skader.

2 svar til Hvor mye kan hesten bære?

  1. Hei, for 4 år siden overtok jeg en varmblodstraver som idag er 13 år. Han hadde gått løp i hele sitt liv og møtte «veggen» som 9-åring. Han var blitt ridd litt som travhest, men da jeg overtok ham er det blitt slutt på all kjøring. Vi kan godt si at hesten har gjennomgått en vesentlig «bruksendring».
    Jeg opplever i det siste at når jeg setter meg oppå hesten for å ri på tur, «skyter han rygg» en kort stund før han går tilbake til normal bevegelse. Han viser også tegn i stallen på at han kan være litt stiv i ryggen,spesielt i korsryggen. Jeg kan sammenligne det litt med meg selv når jeg har slitt med tung vekt og fått litt vond rygg, så ønsker jeg å strekke på ryggen for å hindre at ryggen stivner og blir verre.

    Hesten er normalt høy, men har litt lang rygg. Han heter forresten Enrico Håbegård og er nok fortsatt kjent blant travfolk som har fulgt med på travløp de siste årene.

    Jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å styrke ryggen hans, eventuelt hvordan jeg kan finne ut om han har mer vondt i ryggen en han greier å fortelle meg….? Dette er en fantastisk hest på alle måter og som vi gjerne vil beholde i enda mange år. Gode råd kan vi få over alt, men problemet er ofte at det er for mange «eksperter» og da kan det være vanskelig å velge hvem man vil høre på…..

  2. Veterinær Liv Østevik sier:

    Hei Marie!
    For å styrke ryggen til hesten din og for å trene opp hester med ryggsmerter bør man fokusere på to ting, å få strukket ut ryggmuskulaturen (topplinjen) og øke hestens styrke og fleksibilitet. Om hesten har hatt ryggsmerter eller er uvant med å ris på tøyler, bør man begynne med å ri eller longere den i en lang og lav form. Det er viktig at hesten ikke bare forandrer halsens stilling, men tråkker bra under seg mens den arbeider. Strikker eller andre former for innspenning kan hjelp til å få hesten i form, men husk å ikke spenne inn hesten for stramt, spesielt om den er uvant med å arbeide på denne måten. Etterhvert som hesten går avslappet og strekker rygg og nakke, kan den jobbes over bommer eller kavalettier for å øke fleksibiliteten og styrken i ryggen. Travarbeide er mer belastende på en vond rygg, så for ridehester bør hesten først jobbes i kort galopp før man starter arbeide i trav. Å ri hesten i form styrker ryggmuskulaturen og er bra selv om hesten hovedsaklig brukes til turriding. Det er i alle tilfeller viktig at hesten varmes opp skikkelig før man startet samlet arbeid og at hesten ris frem til en samlet form.
    For å sikkert finne ut om hesten din har vondt i ryggen og hva som i så tilfelle er best behandling for din hest anbefaler jeg at du tar kontakt med veterinær for å få hesten undersøkt. Hester med vondt i ryggen kan trenge både en hvileperiode og behandling før man fortsetter med treningen som anbefalt over. Mer om symptomer, veterinærens undersøkelse og mulige behandlingsformer (i tillegg til trening) kan du lese om i artiklene: Ryggproblemer host hest: Undersøkelse , Ryggproblemer host hest: Øm rygg, Behandling av hester med vondt i ryggen som også er tilgjengelig på vår hjemmeside.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: