Hoven, hva mer?

Uttrykket ”no hoof, no horse” er allment anerkjent og de flest hesteeiere tenker  sømstikk, sømtrykk, inntrådt spiker, hovsprekk og noen flere kjente og kjære hovlidelser som kan begrense hestens bruk og levetid. I det siste har det også kommet rapporter om en ”ny” tilstand som virkelig blir å frykte fremover: SKADE I DEN DYPE BØYESENEN INNENFOR HOVKAPSELEN, forteller Veterinær A K Milde.

Den dype bøyesenen (DBS) fester seg på seneflaten under hoven og siden 1990-årene er det kommet flere artikler og rapporter om til dels alvorlig patologi i festeområdet og i senevevet like overfor festet. Man vet etterhvert ganske mye om skadene og symptomene de gir, men man vet mindre om hvorfor de oppstår.

Symptomer: Lidelsen inntrer ofte hos voksne hester mellom 5 og 14 år. Hovedtegnet på lidelsen er halthet, men denne kan variere fra nesten 0 til 5 grader. De aller fleste hestene (70% ) er halt bare på ett ben, mens noen er dobbelsidig halte. Haltheten viser seg best ved longering og da med den skadete foten på innsiden av sirkelen. Traving på rett linje gir ofte ikke noen utslag til like med bøyeprøver. Det kjedelige er at haltheten fortar seg raskt selv om den er meget tydelig i øyeblikket. I rolige perioder vil hesteeierne ofte se at hestene står og peker eller hviler med den skadete foten.

Undersøkelse: Hesten bør gjennomgå en vanlig klinisk halthetsundersøkelse med mønstring, bøying og diagnostiske bedøvelser. Blokkering av kodenerven på det skadete benet vil vanligvis gi haltfrihet til 100%. Røntgenundersøkelse av hoven hører med og det er ikke uvanlig å finne tegn på hovsenebensbetennelse eller- degenerasjon. Gullstandarden for diagnostisering av DBS skader så nært senefestet er MRI (magnetisk resonans billedgjøring).

CT og scintigrafi er også hjelpemidler som kan føre frem til en sikrere diagnose, men bløtdelsskadene kommer best frem ved MRI.

Årsaker og risikofaktorer:  Overbelastning av senefestet  er angitt som en vesentlig årsak. Det kan ikke utelukkes at eldre hester er mindre motstandsdyktige mot slaget under hoven og strekket i senen ved gjennomtredningen i steget fordi senen vil under gå aldersforandringer. Assymmetriske hover med større belastningen på den flate hoven er også tillagt betydning. Spranghester dominerer blant de hestene som blir diagnostisert med dyp DBS-skade og risikoen stiger med høyden på hinderne.

Behandling: Mulighetene til å behandle seneskade så langt nede i DBS er små. Hesten må ha lang tids hvile, ett til to år med omhyggelig skoing og mosjon på jevnt underlag. Sprangtrening er ikke tilrådelig i det hele tatt. Injeksjon av ulike substanser i seneskjede og senevev i tillegg ulike aktive inngrep av kirurgisk art prøves stadig uten at noen av dem har vært ubetinget vellykket. Hvet tilfelle må vurderes nøye og  diskuteres med behandlende veterinær

Prognose:  Seneskade i DBS innenfor hovkapselen gir en avventende prognose mht full restitusjon uansett hvilken behandlingsmåtte man anvender pr dags dato.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: