Stoffskifteproblemer hos gamle hester

sickhorseVi vil i en serie korte artikler rette blikket mot den gamle hest, denne gangen:  STOFFSKIFTEPROBLEMER, forteller veterinær A K Milde i sin siste fagartikkel.

Det har i de siste år kommet mer og mer kunnskap om  problemer  hester kan få med stoffskiftet  og som ligner diabetes (sukkersyke) .  Det er to sykdomstilstander hos hest som begge er knyttet til fett- og karbohydrat (sukker) omsetningen i kroppen: PPID ( Cushing,s disease) og EMS (hestens metabolske syndrom).

PPID  er en feil i hypofysen, hjernevedhenget, som er en liten kjertel med stor betydning for hormonproduksjonen  og reguleringen av denne . Hypofysen har tre «avdelinger» og det er dem midtre avdelingen, (PI), som ikke fungerer normalt i utviklingen av PPID. Tilstanden er kjent fra andre dyrearter også, inklusive mennesket, og med lignende symptomer:

Grov og langhåret pels som ikke røytes normalt, muskelsvinn, vekttap, unormale fettdepot, unormal svetting, økt tørst og urinering, sløvhet og prestasjonssvikt, kronisk forfangenhet og sen sårheling. Symptomene opptrer med ulik styrke og i ulikt antall. De sykelige forandringene i hypofysens mellomlapp er ikke de samme hos hest og andre dyrearter, men resultatet, forhøyet mengde ACTH produksjon og manglende regulering, er det samme

Sykdommen utvikles hos alle hesteraser og i alle aldre, men den kommer så snikende at hesten ofte er godt voksen, ofte over 15 år, før eier/trener/veterinær mistenker at noe er galt. Imidlertid er man blitt mer og mer oppmerksom på at PPID eksisterer hos hest, slik at tidspunktet for å mistenke sykdommen etter hvert trolig vil bli tidligere i livsløpet.

Hvis det er mistanke om PPID hos hesten, kan sykdommen diagnostiseres ved hjelp av blodprøver. Imidlertid er hormonanalyser avhengig av at prøvene tas etter en viss oppskrift og på et egnet tidspunkt. Skal man måle ACTH f eks må prøven kjøles/fryses og sendes avkjølt/frosset til laboratoriet. Dessuten kan prøven ikke gjøres om høsten fordi nivået av hormonet da er  høyt uansett. Det finnes andre tester som ikke er så kompliserte å gjennomføre, (dexametason belatningstest f eks). God kommunikasjon med veterinæren er avgjørende for et sikkert resultat.

EMS eller insulin resistens kan sammenlignes med menneskets diabetes type 2.  Denne lidelsen er både hormonell og metabolsk og skyldes at fettcellene i kroppen produserer for mye av et stoff som hever kroppens cortisolnivå. Den normale reguleringen av blodsukkernivået via insulin svikter, og både glukose- og insulinnivået i blodet blir for høyt.

Hester med EMS er ofte fete (holdkategori 7 eller høyere) og i alder mellom 5 og 15 år. Det vil si at dette ikke er en ren «gammelhestsykdom» lenger.  Hester med EMS utvikler unormale fettdepot på nakken og krysset og er ofte plaget med forfangenhetsanfall av varierende styrke. Prestasjonsevnen og –viljen avtar vesentlig. EMS antas å ha en genetisk disposisjon og rammer noen raser mer enn andre.

Diagnostisering av EMS gjøres oftest med en «sukkerbelastningstest» hvor man måler insulinnivået i blodet eter å ha gitt hesten en viss mengde sukker.

Det er grunn for hesteeiere å være oppmerksom på at PPID og EMS eksisterer og i sterk grad kan påvirke livskvaliteten hos eldre hester.  Den langsomme sykdomsutviklingen og det sammenfallende symptombildet gjør at man lett skyver problemet unna med å si at «den hesten er jamen lettfort».  Det finnes behandling mot PPID, men ikke mot EMS. Imidlertid kan miljøtiltak innen foring, trening og generelt stell ha stor betydning for utvikling og alvorlighetsgraden av begge disse sykdommene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: