Vil min hoppe bli en god mor?

horse_6Hoppe og føll oppførsel er spesiell og ikke alltid etter boken, skriver vet A K Milde ved Klinikken på Travparken i denne fagartikkelen som tar for seg problemer som kan oppstå etter fødsel av et føll.

En «god» hoppe vil sjekke både føll og fostervann/fosterhinner like etter fødsel og føllet vil søke morens hode før juret. Imidlertid finnes det mange problemer med kontakten mellom føll og hoppe og de verste kan føre til at føllet avvises:

Likegyldighet: Førstegangsfødende, utslitthet og smertefull fødsel kan føre til at hoppen «gir blaffen» i føllet sitt. Ofte vil dette gi seg i løpet av de første to døgn. Det krever at stallpersonell følger opp og holder føllet i kontakt med moren så mye som mulig. All foring må skje i hoppens nærhet og så likt den naturlige patting som mulig.

Frykt for føllet: Dette er et problem ved førstegangsfødsel. Denne situasjonen løses også vanligvis innen 48 timer og assistansen fra stallpersonell må være som ved likegyldighet pluss at man beroliger og stimulerer hoppen positivt hver gang hun viser interesse for føllet.

Misforstått beskyttelsestrang: Hoppen overdriver behovet for å beskytte føllet slik at føllet kan bli skadet i prosessen. En egen liten binge for føllet inne i føllingsboksen eller en annen form for gjemme som ikke isolerer føllet gir oftest en god løsning i løpet av en uke.

Ammeredsel: Hopper med jurproblemer kan avvise og noen ganger angripe føllet når det vil suge. All behandling må rettes mot å hjelpe hoppen med smertene slik at normal ammerefleks kan tre inn.

Angrepsaggresjon: Noen hopper vil direkte angripe føllet sitt i den hensikt å skade eller drepe. Denne atferden er vond å behandle og man kan aldri stole på at en slik hoppe er kurert. Videre bruk i avl må alltid vurderes strengt.

«Det krever en landsby til å oppdra et barn» sier et afrikansk ordspråk.
På samme måte krever det en flokk for å oppdra et føll. Hvis føllet blir morløst av en eller annen grunn, er det vesentlig at det ikke menneskeliggjøres, men at det hurtig får kontakt helst med andre hester eller til nød med andre husdyr. Få føllet over på bøtteforing så snart som mulig og hindre all atferd som vil føre til problemer siden. Langvarig flaskeforing og omgang/leking med mennesker gir føllet en feil tilhørighet og kan føre til at de utvikler frykt eller aggresjon overfor andre hester. Våre temmings- og treningsrutiner er utviklet til anvendelse på hester som er vokst opp i hesteflokkmiljø ikke på «kjæledyr» i tungvektsklassen. Farlige og vanskelige situasjoner kan oppstå når forståelsen svikter mellom hest og trener.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: