HVA Er nødvendig?

Vi har et utall av muligheter til å se inn i kroppen på dyr og mennesker: Røntgen, CT, MRI, scintigrafi, ultralyd, fiberoptikk, kontrast og enda flere metoder som ennå er i kjømda. Trenger vi dem alle og må vi bruke dem alle?, spør Vet. A K Milde i denne fagartikkelen.

I hesteveterinærmedisinen har vi i tillegg til å skulle velge blant tilbudene og så en annen viktig faktor: Kostnadene. Selvsagt er det kjekt å kunne benytte seg av det mest moderne undersøkelsesutstyr for å kunne stille den mest riktige diagnose, gi det beste behandlingstilbud med best mulig prognose. Men kostnadene og tidsbruket må alltid vurderes. Ikke alle forsikringsselskap er med på spleiselaget med hesteeier og dessuten blir forsikringene dyrere og dyrere dess flere utgifter som dyttes over på fellesskapet.

Røntgen er den eldste og mest kjente billedgjøring som i dag er blitt digitalisert og teknisk oppdatert til en svært nøyaktig undersøkelsesmetode. Begrensingen er at en tredimensjonal situasjon blir todimensjonal og at det er best egnet til knokkeldiagnostikk

MRI kan i dag brukes på ben og hode hos hesten Kroppen for øvrig er for stor. Det er nå installert et MRI apparat i Oslo på Bjerke Dyrehospital med tilbud om undersøkelse av nedre del av benet. Metoden er god for skader i sener og andre bløtdeler som dekkes av hovkapselen og som derfor er lite tilgjengelig uten MRI

CT er en videreføring av røntgenteknikken. Hos hest er metoden begrenset til ben og hode, som MRI, pga kroppens størrelse og tyngde.

Scintigrafi er kontrastmetode hvor man bruker en radioaktiv isotop som samler seg i områder med bennydannelse og bløtdeler med betennelsesreaksjoner. Metoden er oftest brukt når man mener å ha lokalisert et smertested, men er usikker på om det stemmer.

Ultralyd er en «ekko»-metode som gir et godt bilde av indre bløtdeler og bindevev.

ALLE undersøkelsesmetoder og laboratoriemetoder, både de kjente og de som kommer, må imidlertid ses som hjelpemidler i det diagnostiske arbeidet. Kunsten blir å vite hvilken metode og hvilke analyse som er den rette å velge i den situasjon man befinner seg i både klinisk og økonomisk. En metode kan bekrefte eller avkrefte en mistanke, mens en annen metode kan utfylle og forbedre diagnosen (komplementær effekt). Hesteeiers dialog med veterinæren er helt avgjørende for at den mest egnete og beste metode velges i det enkelte tilfelle. Vi må vokte oss for å komme i den situasjonen at «hvis alle tekniske undersøkelser slår feil, kan det være en ide å se på pasienten». Forsikringsselskapenes konsulenter må vurdere utbytte kontra kostnad når selskapet blir bedt om å spleise. Derfor er veterinærens kliniske vurdering helt avgjørende for valget av videre teknisk undersøkelse.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: